En allminnelig person stiller spørsmål til noen institusjoner innen de etablerte mediene (en landsdekkende papiravis og et program på fjernsyn) vedrørende bruk av upassende og nedsettende bilder og ord i fremstillingen av mennesker ansett som tilhørende “minoritetsgrupper”. Man kommer ikke alltid så langt, men reisen innebærer interessante dialoger innen klageprosessen. Anliggendet: normalisering av en diskriminerende sensibilitet (eller oppfatning) kan gjøre at den bevisste intensjonen bak enhver handling er uskyldig nok, men konsekvensene – med medias store rekkevidde – kan likevel forlenge diskrimineringens arv. Er det å be om bevissthet og anstendighet i det som presenteres i det offentlige, det samme som sensurering?
Patji Alnæs-Katjavivi er sykehuslege, spesialist i obstetrikk og gynekologi.